Et hav av muligheter…

Jordbærelskere

Klassekampen 08-10-2018
Jordbærelskere
I DAG Henning Røed, marinbiolog

Jeg har mange steder i naturen jeg ofte vender tilbake til – avhengig av årstid, vær og humør. Et av mine favorittsteder er en liten lysning i Oslomarka. Lyset er ofte ekstra flott i denne åpningen, men det som lokker mest på varme julidager er masser av modne markjordbær – en veritabel åker som åpenbarer seg her nesten hver sommer. Jeg er likevel alltid spent når jeg rusler innover gjennom skogen, fordi det er ingen garanti for at det er en stor avling.

Sist år var lysningen stappfull av modne mørkerøde jordbær og jeg spiste til jeg var nesten mett. Etter en stund satte jeg meg med ryggen inntil en av store furutrærne som omkranset lysningen. Herfra rakk jeg de nærmeste mørkerøde bærene, men det var intet hastverk. Ingen av de små glødende juvelene kom til å forsvinne, trodde jeg …

Stillheten og luktene av sommervarm skog fikk meg til å slappe av og jeg lente meg mot trestammen og nøt å være til. Roen var total og jeg satt der i flere timer. Langt om lenge ble jeg var en liten forsiktig lyd fra nabotreet. Der fem seks meter oppe dukket det opp en ekornunge. Sakte slapp den seg nedover stammen, mens den holdt et våkent øye med meg.

Jeg leet ikke på en finger og til slutt nådde den bakken. Den ventet noen sekunder før den forsiktig hoppet ut til det største og rødeste jordbæret av dem alle, og satte seg pent ned. Den grep det flotte jordbæret med forlabbene og knasket det i seg. Synet av de små labbene, som holdt det som var et stort bær for den, og gleden av å se ekornet nyte et bær akkurat som meg selv, ga meg en god følelse av fellesskap. Knøttet hoppet litt nærmere og fant seg enda et bær, så rett ved enda ett. Til slutt var det bare få meter unna.
Da klarte jeg ikke dy meg, men strakte ytterst langsomt ut en arm og plukket meg et flott bær. Samtidig spiste vi hver vår solmettede juvel, mens vi rolig betraktet hverandre. Jeg hadde fryktet at nøtteliten skulle skvette av sted, men jeg tror at den må ha fulgt lenge med, og gjenkjent en annen sann jordbærelsker.

herringroe@hotmail.com