Mesteren og Margarita
20/09/21 12:00
Klassekampen 20-09-2021
Mesteren og Margarita
Henning Røed,
sakprosaforfatter
Da jeg var sytten, fant jeg boken med det pirrende navnet «Mesteren og Margarita» på Horten Folkebibliotek. Favorittboka er skrevet av russiske Michail Bulgakov og fullført av hans kone etter hans død i 1940. Budskapet i boka var lenge altfor kontroversielt, og ble først publisert som en sensurert føljetong i en sovjetisk avis i 1966. Før det levde den lenge et hemmelig liv som maskinskrevne samizdat-kopier sendt fra hånd til hånd.
En usensurert versjon kom på fransk i Paris i 1967, mens Martin Nags norske oversettelse samme år var basert på den sensurerte utgaven. En flott usensurert norsk oversettelse av Erik Egeberg utkom på Document i 1995. Selv har jeg gitt den bort på syv språk og minst 25 ganger.
I 1978 hørte jeg Hans Wilhelm Steinfeldt på klingende bergensk fortelle direkte fra Moskva fra premieren på Mesteren og Margarita. Steinfeldt virket overrasket over den kjølige mottagelsen, inntil han innså at tilskuerne var den sovjetiske byråkratififfen. Samme slags mennesker som ble latterliggjort i boka.
Samme regissør satte den opp på Dramaten i Stockholm ti år senere. Lena Olin skulle spille Margarita, så da var det bare å skaffe billett og sette seg på toget. Hun var minst like minneverdig som i «Tilværelsens uutholdelige letthet», der hun briljerte sammen med Juliette Binoche og Daniel Day-Lewis.
I april 1999 satt jeg på en buss i København, da jeg overhørte et par som skulle se Mesteren og Margarita. Da var det bare å skygge dem til Sputnik teateret, der ni dansker gjorde en enda bedre jobb enn Dramatens 30 skuespillere. Den beste versjonen sto likevel en russisk gruppe for på Edinburghfestivalen.
Bulgakov snakket makten midt imot, og det var ikke lett. Heldigvis elsket Stalin hans bok «Den hvite garden», så han unngikk å bli arrestert. Da Bulgakov ikke lenger fikk lov til å publisere, søkte han om å få utvandre. Diktatoren skal da ha ringt ham midt på natten for å diskutere søknaden – strålende gjengitt i en engelsk filmatisering av Bulgakovs «Moliere».
I 2000 ble «Mesteren og Margarita» stemt frem av verdens bibliotekarer som årtusenets bok, og den var også på de aller fleste Millenium-lister. Den skal ha inspirert Mick Jagger til å skrive Sympathy for the Devil, mens den finske tittelen er mest treffende: Saatana saapuu Moskovaan: Satan kommer til Moskva. Boka handler om hvordan ondskap, egoisme og ignoranse kan korrumpere selv de beste intensjoner, samt revolusjoner.
herringroe@hotmail.com
Mesteren og Margarita
Henning Røed,
sakprosaforfatter
Da jeg var sytten, fant jeg boken med det pirrende navnet «Mesteren og Margarita» på Horten Folkebibliotek. Favorittboka er skrevet av russiske Michail Bulgakov og fullført av hans kone etter hans død i 1940. Budskapet i boka var lenge altfor kontroversielt, og ble først publisert som en sensurert føljetong i en sovjetisk avis i 1966. Før det levde den lenge et hemmelig liv som maskinskrevne samizdat-kopier sendt fra hånd til hånd.
En usensurert versjon kom på fransk i Paris i 1967, mens Martin Nags norske oversettelse samme år var basert på den sensurerte utgaven. En flott usensurert norsk oversettelse av Erik Egeberg utkom på Document i 1995. Selv har jeg gitt den bort på syv språk og minst 25 ganger.
I 1978 hørte jeg Hans Wilhelm Steinfeldt på klingende bergensk fortelle direkte fra Moskva fra premieren på Mesteren og Margarita. Steinfeldt virket overrasket over den kjølige mottagelsen, inntil han innså at tilskuerne var den sovjetiske byråkratififfen. Samme slags mennesker som ble latterliggjort i boka.
Samme regissør satte den opp på Dramaten i Stockholm ti år senere. Lena Olin skulle spille Margarita, så da var det bare å skaffe billett og sette seg på toget. Hun var minst like minneverdig som i «Tilværelsens uutholdelige letthet», der hun briljerte sammen med Juliette Binoche og Daniel Day-Lewis.
I april 1999 satt jeg på en buss i København, da jeg overhørte et par som skulle se Mesteren og Margarita. Da var det bare å skygge dem til Sputnik teateret, der ni dansker gjorde en enda bedre jobb enn Dramatens 30 skuespillere. Den beste versjonen sto likevel en russisk gruppe for på Edinburghfestivalen.
Bulgakov snakket makten midt imot, og det var ikke lett. Heldigvis elsket Stalin hans bok «Den hvite garden», så han unngikk å bli arrestert. Da Bulgakov ikke lenger fikk lov til å publisere, søkte han om å få utvandre. Diktatoren skal da ha ringt ham midt på natten for å diskutere søknaden – strålende gjengitt i en engelsk filmatisering av Bulgakovs «Moliere».
I 2000 ble «Mesteren og Margarita» stemt frem av verdens bibliotekarer som årtusenets bok, og den var også på de aller fleste Millenium-lister. Den skal ha inspirert Mick Jagger til å skrive Sympathy for the Devil, mens den finske tittelen er mest treffende: Saatana saapuu Moskovaan: Satan kommer til Moskva. Boka handler om hvordan ondskap, egoisme og ignoranse kan korrumpere selv de beste intensjoner, samt revolusjoner.
herringroe@hotmail.com