Et hav av muligheter…

Din dompapp

Klassekampen 18-12-2018
Din dompap

Henning Røed, marinbiolog

Det nærmet seg jul,
og snøen hadde lagt seg opp i liene. Brøytebilen hadde endelig dukket opp og vi kunne rusle en søndagstur oppover mot tregrensa. Et lett snøfall ble avløst av solskinn som lurte seg gjennom skylaget og skinte på all snøen på trærne. En av granene hadde til og med blitt utstyrt med det som mest av alt minnet om flott røde og gullbelagte kuler. En flokk dompaper hadde innfunnet seg og kastet glans over førjulsturen. De var utrolig vakre der de lyste opp treet med sin strålende fargeprakt.

Når en ser det skinnende røde brystet til hannene er det lett å tro at navnet dompap stammer fra at det nok er dumt å stikke seg frem i en kritthvit norsk vinterskog. Dette må jo nærmest invitere alle slags rovfugl til å forsyne seg av et blodrødt bryst. Ikke særlig smart. Men nei da, dompap navnet stammer helt tilbake til katolsk tid. Da hadde man ikke bare prester og biskoper, men også kanniker. Disse var knyttet til katedralene, og på nedertysk ble de kalt domherre eller dompape. Dom kommer da av ordet for katedral, som vi ofte på norsk kaller domkirke. Pap har å gjøre med pave eller fader.

Disse domherrene gikk visstnok kledd i kardinalrød skrud og derfor ble fuglen med det samme røde brystet også kalt dompap. En eller annen gang har ordet dompap blitt et ord som beskriver noen som skal være litt treigere enn gjennomsnittet. Det er jo mulig å forestille seg at dette henger sammen med overgangen fra katolsk tro til protestantisme. Kanskje assosierte vi da dompapen med småfeite katolske geistlige og fikk dermed et nytt skjellsord? Kanskje som en slags parallell til magen eller drittsekken i krabben som vi jo fortsatt kaller paven. Dette siste skal visstnok være et stikk til en autoritær katolsk pavekirke som vi erstattet med en litt mer folkelig kristendom?

Men nei da. Når det gjelder dompapen er ett av de tyske kallenavnene «dompfaff» så også dette har tydeligvis tyske aner. Også der regnet de den nemlig som en litt toskete og latterlig fugl. Merkelig nok forekom den også ofte i bakgrunnen i tidlige europeiske malerier av Edens hage. Ble dompapen rett og slett identifisert med at Adam lot seg lure av slangen til å spise av eplet? Den dompapen skulle jo heller ha spist slangen. Da hadde vi kanskje sluppet hele arvesynden!

herringroe@hotmail.com