Gutter og lesing
06/06/23 12:00
Klassekampen 06.06.2023
I dag
Gutter og lesing
Flere år før jeg begynte i første klasse, lærte de to nabosøstrene meg å lese. Hver onsdag ventet vi spent på trappa foran den lille kiosken i Storgata i Horten. Grunnen var det nye Donald-bladet. Eldstesøster, som gikk i første klasse, stavet ordene i snakkeboblene stolt for lillesøster. Bøyd over skulderen deres forsto jeg brått at hver enkelt «krusedull» hadde sin egen lyd. Sammen dannet disse bokstavene ordene vi brukte når vi snakket!
Raskt lærte jeg meg å lese tegneserier, og seinere tok mor meg med på barneavdelingen på biblioteket. Lenge før jeg var gammel nok for voksenbiblioteket, ble jeg fulgt dit av en bibliotekar. «Han har lest alt vi har. Kan dere hjelpe ham?»
Lenge gikk det ellers i enorme mengder med tegneserier og cowboybøker, før jeg oppdaget mer avansert lesestoff. De fleste av oss må lære å krabbe før vi lærer oss å gå, og kanskje særlig oss av hannkjønn? Hvis du vil at gutter skal lese, må du tilby noe som interesserer – noe som pirrer fantasien, og ikke velmenende bøker som «forståelsesfulle» voksne synes barn bør like. Prussiluskan fra Pippi-bøkene er dessverre ikke bare en litterær karakter, og finnes nok også i en del forlag. Dersom vi alle måtte begynne med å lese prisvinnere, ville ikke mange av oss lese bøker.
Jeg husker da vi ble tvunget til å lese «Isslottet» på skolen. Jeg var femten, og opplevelsen vaksinert meg mot å lese bøker i nesten et år. Tvangsforing med «filologers» høyverdige litteratur kan lett medføre apati og skade på en enkel sjel. Heldigvis fant jeg igjen lesegleden.
Gutter har ofte andre interesser enn jenter. Det er derfor dumt å prøve å prakke på dem bøker som snakker ned til dem. La dem utvikle lesemusklene i eget tempo. Da vil de kanskje også fortsette videre til mer avansert lesing – hvis det appellerer.
Når jeg tenker tilbake på mye av det jeg slukte som barn, var det en dannelsesreise. I ettertid har jeg prøvd å lese en del av det om igjen: Likte jeg virkelig sånt møl? Ja, og med stor glede. Det var flotte opplevelser, som hjalp meg med å utvikle ferdighetene til å lese med stadig større kvalitet. Lesing skal visstnok fremme empati. Den kommer ofte ikke av seg selv, men kan læres av å gå noen mil i andres sko.
Ikke visste vel jeg at bøkene jeg skulle komme til å lese, ville komme til å hjelpe meg til å forstå verden, andre og meg selv.
Henning Røed, sakprosaforfatter
I dag
Gutter og lesing
Flere år før jeg begynte i første klasse, lærte de to nabosøstrene meg å lese. Hver onsdag ventet vi spent på trappa foran den lille kiosken i Storgata i Horten. Grunnen var det nye Donald-bladet. Eldstesøster, som gikk i første klasse, stavet ordene i snakkeboblene stolt for lillesøster. Bøyd over skulderen deres forsto jeg brått at hver enkelt «krusedull» hadde sin egen lyd. Sammen dannet disse bokstavene ordene vi brukte når vi snakket!
Raskt lærte jeg meg å lese tegneserier, og seinere tok mor meg med på barneavdelingen på biblioteket. Lenge før jeg var gammel nok for voksenbiblioteket, ble jeg fulgt dit av en bibliotekar. «Han har lest alt vi har. Kan dere hjelpe ham?»
Lenge gikk det ellers i enorme mengder med tegneserier og cowboybøker, før jeg oppdaget mer avansert lesestoff. De fleste av oss må lære å krabbe før vi lærer oss å gå, og kanskje særlig oss av hannkjønn? Hvis du vil at gutter skal lese, må du tilby noe som interesserer – noe som pirrer fantasien, og ikke velmenende bøker som «forståelsesfulle» voksne synes barn bør like. Prussiluskan fra Pippi-bøkene er dessverre ikke bare en litterær karakter, og finnes nok også i en del forlag. Dersom vi alle måtte begynne med å lese prisvinnere, ville ikke mange av oss lese bøker.
Jeg husker da vi ble tvunget til å lese «Isslottet» på skolen. Jeg var femten, og opplevelsen vaksinert meg mot å lese bøker i nesten et år. Tvangsforing med «filologers» høyverdige litteratur kan lett medføre apati og skade på en enkel sjel. Heldigvis fant jeg igjen lesegleden.
Gutter har ofte andre interesser enn jenter. Det er derfor dumt å prøve å prakke på dem bøker som snakker ned til dem. La dem utvikle lesemusklene i eget tempo. Da vil de kanskje også fortsette videre til mer avansert lesing – hvis det appellerer.
Når jeg tenker tilbake på mye av det jeg slukte som barn, var det en dannelsesreise. I ettertid har jeg prøvd å lese en del av det om igjen: Likte jeg virkelig sånt møl? Ja, og med stor glede. Det var flotte opplevelser, som hjalp meg med å utvikle ferdighetene til å lese med stadig større kvalitet. Lesing skal visstnok fremme empati. Den kommer ofte ikke av seg selv, men kan læres av å gå noen mil i andres sko.
Ikke visste vel jeg at bøkene jeg skulle komme til å lese, ville komme til å hjelpe meg til å forstå verden, andre og meg selv.
Henning Røed, sakprosaforfatter