Conan Doyle i Norge
15/07/23 12:00
Klassekampen 15. juli 2023
I dag
Conan Doyle i Norge
Sir Arthur Conan Doyle, forfatteren av Sherlock Holmes-bøkene, dro i 1892 til Norge. Han reiste dit på ferie med kona, søsteren og vennen Jerome K. Jerome, forfatteren av Three men in a boat. I tillegg skulle også J. M. Barrie ha vært med – den fremtidige skaperen av Peter Pan.
De fikk ruskeværet på båtturen over til Norge, men Doyle hadde ingen problemer. Få år før hadde han nemlig arbeidet syv måneder som lege på en hvalfangstskute ved Grønland. Etterpå deltok Doyle på en middag til ære for Nansen, og publiserte artikler om sine opplevelser. Der spekulerte han blant annet på hva som hadde skjedd med de mange tusen nordboerne som forsvant sporløst fra gigantøya etter å ha levd der i mer enn 400 år.
Doyle utnyttet båtturen til å lære seg norsk, og mente at han behersket språket. I Norge reiste de videre med små ponni-vogner, med plass til kun én person. Da de overnattet på en gård, fortalte en norsk offiser Conan Doyle noe, og endte med å spørre ham et spørsmål. Doyle hadde lært seg setningene «selvfølgelig, med glede» og «ingenting å takke for», og svarte derfor dette. Neste dag var vognen hans forsvunnet, fordi han hadde svart bekreftende på at offiseren kunne låne den.
Etter dette ble forfatteren mer forsiktig med å bruke sine nyervervede norskkunnskaper. Langt seinere lot Doyle Sherlock Holmes utgi seg for å være nordmannen Sigerson på reise i Tibet. Kunne han ikke heller latt Sherlock reise til Grønland for å løse mysteriet med de forsvunnede nordboerne? Doyle avsluttet for øvrig sin artikkel om Grønland med at denne gåten måtte det nok en Fritjof Nansen til for å løse. Få år etter forsøkte faktisk hans store helt å gjøre dette i boka Nord i tåkeheimen . Dessverre klarte selv ikke multigeniet Nansen å løse mysteriet. Arkeologene hadde blant annet enda ikke klart å avdekke hvor mange nordboerne som hadde bodd der. Eller at de hadde bodd på opp mot 600 gårder og setre, og at de hadde hatt minst 18 kirker, to klostre og en katedral.
Doyle skrev at Sherlock Holmes’ metode baserte seg på observasjon, kunnskap og deduksjon. Med Nansens begrensede fakta om Grønland hadde nok Sherlocks reaksjon til Watson på nytt ha vært: «Informasjon! Informasjon! Informasjon! ropte han utålmodig. Jeg kan ikke lage murstein uten leire.»
Henning Røed, sakprosaforfatter
I dag
Conan Doyle i Norge
Sir Arthur Conan Doyle, forfatteren av Sherlock Holmes-bøkene, dro i 1892 til Norge. Han reiste dit på ferie med kona, søsteren og vennen Jerome K. Jerome, forfatteren av Three men in a boat. I tillegg skulle også J. M. Barrie ha vært med – den fremtidige skaperen av Peter Pan.
De fikk ruskeværet på båtturen over til Norge, men Doyle hadde ingen problemer. Få år før hadde han nemlig arbeidet syv måneder som lege på en hvalfangstskute ved Grønland. Etterpå deltok Doyle på en middag til ære for Nansen, og publiserte artikler om sine opplevelser. Der spekulerte han blant annet på hva som hadde skjedd med de mange tusen nordboerne som forsvant sporløst fra gigantøya etter å ha levd der i mer enn 400 år.
Doyle utnyttet båtturen til å lære seg norsk, og mente at han behersket språket. I Norge reiste de videre med små ponni-vogner, med plass til kun én person. Da de overnattet på en gård, fortalte en norsk offiser Conan Doyle noe, og endte med å spørre ham et spørsmål. Doyle hadde lært seg setningene «selvfølgelig, med glede» og «ingenting å takke for», og svarte derfor dette. Neste dag var vognen hans forsvunnet, fordi han hadde svart bekreftende på at offiseren kunne låne den.
Etter dette ble forfatteren mer forsiktig med å bruke sine nyervervede norskkunnskaper. Langt seinere lot Doyle Sherlock Holmes utgi seg for å være nordmannen Sigerson på reise i Tibet. Kunne han ikke heller latt Sherlock reise til Grønland for å løse mysteriet med de forsvunnede nordboerne? Doyle avsluttet for øvrig sin artikkel om Grønland med at denne gåten måtte det nok en Fritjof Nansen til for å løse. Få år etter forsøkte faktisk hans store helt å gjøre dette i boka Nord i tåkeheimen . Dessverre klarte selv ikke multigeniet Nansen å løse mysteriet. Arkeologene hadde blant annet enda ikke klart å avdekke hvor mange nordboerne som hadde bodd der. Eller at de hadde bodd på opp mot 600 gårder og setre, og at de hadde hatt minst 18 kirker, to klostre og en katedral.
Doyle skrev at Sherlock Holmes’ metode baserte seg på observasjon, kunnskap og deduksjon. Med Nansens begrensede fakta om Grønland hadde nok Sherlocks reaksjon til Watson på nytt ha vært: «Informasjon! Informasjon! Informasjon! ropte han utålmodig. Jeg kan ikke lage murstein uten leire.»
Henning Røed, sakprosaforfatter