Overvåket
20/06/18 12:00
Klassekampen 20-07-2018
Overvåket
Av Henning Røed.
Hva skal du gjøre i sommerferien, spurte den hyggelige jenta fra Snarøen. Vi befant oss i kantina på det matematisk naturvitenskapelige fakultetet i Oslo på midten av 1970-tallet. Det var tidlig juni og eksamenen gikk mot slutten. Jeg hadde som vanlig skaffet meg jobb på Horten verft, fortalte jeg. Jobb? Hun så ut som verdens største spørsmålstegn. Skal du ikke ha ferie? Jo men først må jeg tjene penger til ferien. Hun tok tydeligvis ikke poenget. Studielånet dekker jo bare ti måneder, forklarte jeg.
Hvordan klarer du deg? Hun forklart at hun bodde hjemme og fikk penger av mor og far. Studielånet satte hun i banken for å spare til leilighet. Hun skulle tilbringe sommeren på hytta på Hankø og seile, og kanskje en tur til utlandet.
Deilig med ferie, sa den ikke fullt så hyggelige gutten fra Snarøen og dumpet ned ved siden av henne. Han pleide å skryte av at både han selv, sjæferen Ringo og bestefaren var registrert som medlemmer i Snarøen Unge Høyre, for å få mer i statlig støtte. Denne våren hadde han rakket ned på de streikende bryggearbeiderne, der bror min hadde vært en av de streikende. Da jeg satt ham på plass med fakta, hadde han blitt forurettet.
Nå overså han meg. Henning skal jobbe i ferien forklarte den hyggelige. På Horten Verft, la hun til. Han rynket på nesen over dette pleiberske innslaget, før han slo til. Du vet at dere blir overvåket, sa han. Horten Verft, spurte jeg forundret. Nei, dere kommunister. Det var en nyhet for meg at jeg var kommunist, og det sa jeg. Han så forvirret ut. Hvorfor skulle jeg bli overvåket, spurte jeg. Dere undergraver demokratiet, fortsatte han. Ja vel, sa jeg, som regna meg som en ihuga forsvarer av demokratiet. Og hvordan overvåker de meg? De får adresselister fra postverket, forklarte han.
Det var da jeg forsto. Jeg hadde tatt et abonnement på Klassekampen under streiken, og hadde lest avisa i kantina. Det hadde han merket seg. Han snudde seg tilbake til nabojenta og snakket om planene for sommeren. Det var da jeg fikk en idé.
Fjorten dager seinere kom han rasende frem til raddisbordet – der vi med bakgrunn fra rødfront, SV, AUF, og lignende herligheter holdt til. Har en av dere gitt meg et abonnement på Klassekampen, spurte han sint. Alle de andre så overrasket ut. Det var dårlig gjort og ga meg mange bekymringer, men vi fant en løsning. Pappa ringte overvåkingspolitiet og forklart saken, sa han, og smilte triumferende, før han snudde seg og gikk.
herringroe@hotmail.com
Overvåket
Av Henning Røed.
Hva skal du gjøre i sommerferien, spurte den hyggelige jenta fra Snarøen. Vi befant oss i kantina på det matematisk naturvitenskapelige fakultetet i Oslo på midten av 1970-tallet. Det var tidlig juni og eksamenen gikk mot slutten. Jeg hadde som vanlig skaffet meg jobb på Horten verft, fortalte jeg. Jobb? Hun så ut som verdens største spørsmålstegn. Skal du ikke ha ferie? Jo men først må jeg tjene penger til ferien. Hun tok tydeligvis ikke poenget. Studielånet dekker jo bare ti måneder, forklarte jeg.
Hvordan klarer du deg? Hun forklart at hun bodde hjemme og fikk penger av mor og far. Studielånet satte hun i banken for å spare til leilighet. Hun skulle tilbringe sommeren på hytta på Hankø og seile, og kanskje en tur til utlandet.
Deilig med ferie, sa den ikke fullt så hyggelige gutten fra Snarøen og dumpet ned ved siden av henne. Han pleide å skryte av at både han selv, sjæferen Ringo og bestefaren var registrert som medlemmer i Snarøen Unge Høyre, for å få mer i statlig støtte. Denne våren hadde han rakket ned på de streikende bryggearbeiderne, der bror min hadde vært en av de streikende. Da jeg satt ham på plass med fakta, hadde han blitt forurettet.
Nå overså han meg. Henning skal jobbe i ferien forklarte den hyggelige. På Horten Verft, la hun til. Han rynket på nesen over dette pleiberske innslaget, før han slo til. Du vet at dere blir overvåket, sa han. Horten Verft, spurte jeg forundret. Nei, dere kommunister. Det var en nyhet for meg at jeg var kommunist, og det sa jeg. Han så forvirret ut. Hvorfor skulle jeg bli overvåket, spurte jeg. Dere undergraver demokratiet, fortsatte han. Ja vel, sa jeg, som regna meg som en ihuga forsvarer av demokratiet. Og hvordan overvåker de meg? De får adresselister fra postverket, forklarte han.
Det var da jeg forsto. Jeg hadde tatt et abonnement på Klassekampen under streiken, og hadde lest avisa i kantina. Det hadde han merket seg. Han snudde seg tilbake til nabojenta og snakket om planene for sommeren. Det var da jeg fikk en idé.
Fjorten dager seinere kom han rasende frem til raddisbordet – der vi med bakgrunn fra rødfront, SV, AUF, og lignende herligheter holdt til. Har en av dere gitt meg et abonnement på Klassekampen, spurte han sint. Alle de andre så overrasket ut. Det var dårlig gjort og ga meg mange bekymringer, men vi fant en løsning. Pappa ringte overvåkingspolitiet og forklart saken, sa han, og smilte triumferende, før han snudde seg og gikk.
herringroe@hotmail.com