En forfatter krysser sitt spor
07/03/20 12:00
Klassekampen 07-03-2020
En forfatter krysser sitt spor
Av Henning Røed.
Da Aksel Sandemose i 1932 fikk kommentarene til sitt nye bokmanus fra konsulentene Sigurd Hoel og Alf Harbitz i Gyldendal, ble han kraftig provosert. Han syntes de var så negative at han bestemte seg for å finne seg et annet forlag. Ikke lenge etter traff han Kolbjørn Fjeld ute på byen. Over en øl fortalte Fjeld at han holdt på å starte opp et nytt forlag på vegne av arbeiderbevegelsen, og at han lette etter bøker med et viktig budskap. I tillegg måtte de være så bra at de kunne trykkes i like mange opplag som Bibelen. Sandemose så sin store mulighet og utbrøt: Den boka har jeg!
Tiden ga ut « En flyktning krysser sitt spor» i 1933, og den solgte så bra at den ga forlaget en flying start. Boka introduserte janteloven, men kom til tross for suksessen ikke ut i like mange og store opplag som Bibelen. Det blir likevel påstått at i ettertid kan janteloven ha blitt nevnt like ofte som Bibelens ti bud.
Mye tyder på at Sandemose var skikkelig bitter etter bruddet med Gyldendal. Da han i 1934 holdt et foredrag i Studentersamfunnet, omtalte han i alle fall forlegger Harald Grieg i Gyldendal med ordene: «Tenker han bare på å tjene penger?» Forlaget fikk også sitt pass påskrevet for «feighet, profittbegjær og terror mot forfatterne.»
I 1936 kom boka også ut i USA. «A fugitive crosses his tracks» ble utgitt av Alfred A. Knoph og utstyrt med et forord av Sigrid Undset. Dessverre led boka den samme skjebne som mange oversatte norske bøker og ble ingen suksess. For et par år siden ramlet jeg over et eksemplar på et loppemarked i Oslo, og overraskelsen var stor da jeg åpnet den og fikk øye på en håndskrevet dedikasjon: «Nils Lie vil se om den er bedre på amerikansk,» signert Aksel Sandemose desember 1936. Altså en personlig hilsen fra forfatteren til den berømte forlagskonsulenten Nils Lie på Gyldendal.
Kanskje var Lie en av dem han følte hadde «forkastet» manuset i 1932. Trolig var den da også en slags takk for sist fra Sandemose og en litt spydig julepresang. Se, boka dere ikke likte har ikke bare blitt en bestselger, men har også kommet ut i USA. Trolig hadde gaven også med et snev av litt anti-jantelov – se, jeg er noen. At jeg fant akkurat denne boka på et loppemarked, kan enten tyde på at Lie, eller i alle fall hans arvinger, ikke syntes den var bedre på engelsk eller satte pris på den. Det gjør jeg.
herringroe@hotmail.com
En forfatter krysser sitt spor
Av Henning Røed.
Da Aksel Sandemose i 1932 fikk kommentarene til sitt nye bokmanus fra konsulentene Sigurd Hoel og Alf Harbitz i Gyldendal, ble han kraftig provosert. Han syntes de var så negative at han bestemte seg for å finne seg et annet forlag. Ikke lenge etter traff han Kolbjørn Fjeld ute på byen. Over en øl fortalte Fjeld at han holdt på å starte opp et nytt forlag på vegne av arbeiderbevegelsen, og at han lette etter bøker med et viktig budskap. I tillegg måtte de være så bra at de kunne trykkes i like mange opplag som Bibelen. Sandemose så sin store mulighet og utbrøt: Den boka har jeg!
Tiden ga ut « En flyktning krysser sitt spor» i 1933, og den solgte så bra at den ga forlaget en flying start. Boka introduserte janteloven, men kom til tross for suksessen ikke ut i like mange og store opplag som Bibelen. Det blir likevel påstått at i ettertid kan janteloven ha blitt nevnt like ofte som Bibelens ti bud.
Mye tyder på at Sandemose var skikkelig bitter etter bruddet med Gyldendal. Da han i 1934 holdt et foredrag i Studentersamfunnet, omtalte han i alle fall forlegger Harald Grieg i Gyldendal med ordene: «Tenker han bare på å tjene penger?» Forlaget fikk også sitt pass påskrevet for «feighet, profittbegjær og terror mot forfatterne.»
I 1936 kom boka også ut i USA. «A fugitive crosses his tracks» ble utgitt av Alfred A. Knoph og utstyrt med et forord av Sigrid Undset. Dessverre led boka den samme skjebne som mange oversatte norske bøker og ble ingen suksess. For et par år siden ramlet jeg over et eksemplar på et loppemarked i Oslo, og overraskelsen var stor da jeg åpnet den og fikk øye på en håndskrevet dedikasjon: «Nils Lie vil se om den er bedre på amerikansk,» signert Aksel Sandemose desember 1936. Altså en personlig hilsen fra forfatteren til den berømte forlagskonsulenten Nils Lie på Gyldendal.
Kanskje var Lie en av dem han følte hadde «forkastet» manuset i 1932. Trolig var den da også en slags takk for sist fra Sandemose og en litt spydig julepresang. Se, boka dere ikke likte har ikke bare blitt en bestselger, men har også kommet ut i USA. Trolig hadde gaven også med et snev av litt anti-jantelov – se, jeg er noen. At jeg fant akkurat denne boka på et loppemarked, kan enten tyde på at Lie, eller i alle fall hans arvinger, ikke syntes den var bedre på engelsk eller satte pris på den. Det gjør jeg.
herringroe@hotmail.com