Hvalrosstenner som skatt
25/07/22 12:00
Klassekampen 25. juli 2022
Henning Røed, sakprosaforfatter
6. september 1327 solgte den norske kirken 520 hvalrosstenner til kjøpmannen Johannes Dipre. Han kom trolig fra Dieppe, den franske havnebyen i Normandie. Disse tennene stammet fra 260 hvalrosser som nordboere hadde drept på Grønlands nordvestkyst for å betale skatt til den katolske kirken i Roma. Betalingen ble gjort via moderkirken i Nidaros i Trondheim. Den norske arkeologen Christian Keller har regnet ut at verdien av denne skatten tilsvarte mer enn den skatten over 4000 islandske bønder betalte det samme året.
Allerede før år 890 hadde den nordnorske høvdingen Ottar med seg hvalrosstenner i gave til den engelske kongen Alfred. I dag ville vi nok heller kalt dette for vareprøver. Kanskje var det disse tennene som fikk Europa interessert i å kjøpe elfenben fra Norge, og som åpnet opp for over 400 år der elfenben fra Norge dominerte markedet i Europa.
Ottar må ha blitt misforstått av engelskmennene, som rapportere at denne høvdingen kunne fange flere titalls «hvaler» på noen timer og 60 på en dag. Det kan umulig ha vært bardehval, og det må derfor ha vært hvalross det dreide seg om.
Våre nordlige forfedre klarte å utrydde hvalrossen fra norske farvann og etter hvert fra Island. Denne fangsten av hvalross ga nordboerne gode varer de kunne eksportere. Huden ble til sterke rep til vikingskipene, og de ble også solgt så langt av gårde som i Køln, mens tennene langt seinere endte som betaling av grønlendernes skatt til den katolske kirken i Roma. På dette tidspunktet var hvalrossen utryddet fra norskekysten. Selv den gang var det nok bare streifdyr som kom innom Norge. I mange hundre år hadde nordmenn solgt hvalrosstenner i Europa. Disse tennene ble brukt til å skjære ut flotte sjakkbrikker, toppene av bispestaver og mange andre flotte kunstgjenstander. De mest kjente er nok sjakkbrikkene som ble funnet på øya Lewis, og som nå finnes i British Museum og i Nasjonalmuseet i Edinburgh.
Hvalrossfangsten på Grønland må lenge ha vært viktig for nordboerne der, og hvalrosstennene må lenge ha knyttet dem tettere til Europa. Først da handelsveiene i det nordlige Afrika igjen åpnet seg opp, strømmet det elfenben fra støttennene til elefanter på nytt til Europa, og hvalrosstenner fra Grønland ble akterutseilt.
Når hvalross som Freya igjen gjester Oslofjorden er dette bare et gjestespill og en mulighet for oss til å minnes en av de ville dyreartene vi har klart å utrydde fra Fastlands-Norge.
herringroe@hotmail.com
Henning Røed, sakprosaforfatter
6. september 1327 solgte den norske kirken 520 hvalrosstenner til kjøpmannen Johannes Dipre. Han kom trolig fra Dieppe, den franske havnebyen i Normandie. Disse tennene stammet fra 260 hvalrosser som nordboere hadde drept på Grønlands nordvestkyst for å betale skatt til den katolske kirken i Roma. Betalingen ble gjort via moderkirken i Nidaros i Trondheim. Den norske arkeologen Christian Keller har regnet ut at verdien av denne skatten tilsvarte mer enn den skatten over 4000 islandske bønder betalte det samme året.
Allerede før år 890 hadde den nordnorske høvdingen Ottar med seg hvalrosstenner i gave til den engelske kongen Alfred. I dag ville vi nok heller kalt dette for vareprøver. Kanskje var det disse tennene som fikk Europa interessert i å kjøpe elfenben fra Norge, og som åpnet opp for over 400 år der elfenben fra Norge dominerte markedet i Europa.
Ottar må ha blitt misforstått av engelskmennene, som rapportere at denne høvdingen kunne fange flere titalls «hvaler» på noen timer og 60 på en dag. Det kan umulig ha vært bardehval, og det må derfor ha vært hvalross det dreide seg om.
Våre nordlige forfedre klarte å utrydde hvalrossen fra norske farvann og etter hvert fra Island. Denne fangsten av hvalross ga nordboerne gode varer de kunne eksportere. Huden ble til sterke rep til vikingskipene, og de ble også solgt så langt av gårde som i Køln, mens tennene langt seinere endte som betaling av grønlendernes skatt til den katolske kirken i Roma. På dette tidspunktet var hvalrossen utryddet fra norskekysten. Selv den gang var det nok bare streifdyr som kom innom Norge. I mange hundre år hadde nordmenn solgt hvalrosstenner i Europa. Disse tennene ble brukt til å skjære ut flotte sjakkbrikker, toppene av bispestaver og mange andre flotte kunstgjenstander. De mest kjente er nok sjakkbrikkene som ble funnet på øya Lewis, og som nå finnes i British Museum og i Nasjonalmuseet i Edinburgh.
Hvalrossfangsten på Grønland må lenge ha vært viktig for nordboerne der, og hvalrosstennene må lenge ha knyttet dem tettere til Europa. Først da handelsveiene i det nordlige Afrika igjen åpnet seg opp, strømmet det elfenben fra støttennene til elefanter på nytt til Europa, og hvalrosstenner fra Grønland ble akterutseilt.
Når hvalross som Freya igjen gjester Oslofjorden er dette bare et gjestespill og en mulighet for oss til å minnes en av de ville dyreartene vi har klart å utrydde fra Fastlands-Norge.
herringroe@hotmail.com